Sandnes metodistmenighets historie
Den første tiden
Det begynte med et landsmøte for avholdsfolk. Metodistpresten Anders Olsen var utsending til Det norske Avholdsselskaps generalmøte som ble holdt i Sandnes i 1871. Han ble oppfordret til å tale i byens bedehus, og skal ha talt "med stor kraft". I den neste toårsperioden ble det flere besøk i Sandnes/Stavanger, og i 1873 ble han ansatt som predikant i distriktet. Dette skjedde etter innstendig anmodning fra mennesker som hadde hørt ham tale under hans tidligere besøk. Det ble Stavanger metodismen fikk fotfeste i. Menigheten i Stavanger ble stiftet i 1874, med Sandnes som prekeplass.
I 1878 ble Martinius Olsen ansatt i Sandnes - i håp om å etablere egen menighet på stedet. Samme år ble menigheten dannet med 17 medlemmer. Det første ledermøte det er referat fra, ble holdt i forstanderens bolig, med to deltagere i tillegg til forstanderen (1886). Tilstede var Ole Thorsen og Abraham Tjøtta. Lars Clausen var forstander, og ble valgt til formann og sekretær. Av referatet fremgår at Abraham Tjøtta blir anbefalt som lokalpredikant, et verv han skulle inneha i flere generasjoner, ofte som forstander for menigheten i de perioder kirken ikke hadde noen å avse, eller når menighetens økonomi var for elendig til å kunne lønne en mann. Søndagsskolen tok til i 1883, med lokalpredikant Annanias Olsen som bestyrer. I 1892 besluttet "Ledersmødet" å stifte forening for menighetens kvinner. I 1897 brant så det første kapellet ned i den store bybrannen i Sandnes.
Gjenoppbyggingen av kirken begynte med skuffelser og tilbakeslag. Økonomien var i en elendig forfatning. Den nye kirken var tynget av gjeld, og det var få til å betale gjelden ned. Abraham Tjøtta måtte i flere perioder ha hovedansvaret for virksomheten ved å være tilsatt som ulønnet forstander. 4. desember 1904 finner en sjelden høytidelighet sted: Medlemsopptagelse. Det var bare en som hadde meldt seg. Ommund Hansen Aurenes. Han skulle vise seg å bli arvtageren etter Abraham Tjøtta - som lokalpredikant og ledende gjennom mange år.
Første halvdel av 1900-tallet
Ungdomsarbeidet ble startet i 1913, da Epworth - ligaen "Haabet" ble konstituert med Niels Jensen som første formann. I 1921 starter en Juniorliga med Nelly Jensen som leder. Men medlemstallet i menigheten går stadig nedover. Etter første verdenskrig er det helt nede i 20 medlemmer. Bemanningssituasjonen var utilfredsstillende, med stadige avbrudd og uendelige flytninger. Dette gjorde at selv søndagsskolearbeidet stanset opp en periode. Det som så ut til å holde seg noenlunde stabilt opp igjennom 1920-årene - som må ha vært de vanskeligste i menighetens historie - var kvinneforeningen. Mikala Olufsen overtok som bestyrerinne i 1919. Dette vervet hadde hun helt frem til 1966. Hun var en kvinne som hadde stor betydning for menigheten. Musikkforening ble startet på midten av 1930-tallet.
Under krigen ble de fleste bedehus i Sandnes ble raskt overtatt av tyskerne, men Metodistkirken gikk foreløpig fri. Dette resulterte i livlig utleievirksomhet de første krigsårene. I 1942 kom Arthur Jøranson. Et halvt år får han drive møtevirksomhet i kirken, så blir også den tatt av okkupasjonsmakten, og menigheten leier lokale på "Salem der nord".
Etter krigen er det flere evangelister som betjener menigheten etter tur, og bare i korte perioder. Arbeidet går tungt, og menigheten er i ferd med å gi opp. Høsten 1950 får de endelig en pastor igjen. Reidar Skarung blir ansatt som «et siste forsøk». Sakte, men sikkert begynner ting å skje. I 1952-53 går 10 personer ut av statskirken og inn i menigheten, og flere overflyttes fra andre menigheter i Sandnes. Ungdomsgruppe kommer i virksomhet med Johannes Albertsen som leder. Presten er søndagsskole-bestyrer. Pikeforeningen er i god virksomhet med Anne Kathrine Skarung som leder. Man starter speiderarbeid for piker og gutter, der en av forgrunnsfigurene fra første stund er Olaf Hanssen (senere Aurbakken).
Siste halvdel av 1900-tallet
I 1953 ble Reidar Skarung ansatt som sosialkurator og industriprest hos Jonas Øglend. Dette gav ham og menigheten store kontaktmuligheter. Sammen med menighetens opplivning ble det også fart i byggeplanene. Tanken på bygging av en moderne arbeidskirke begynner å ta form, og resultatet er at man legger planer om en kombinert Metodistkirke, ungdoms og eldresenter. Planene blir realisert – i samarbeid med Øgland og kommunen. Tomt i Flintergata 12/14 blir kjøpt. Lørdag 25.november 1961 ble kirken vigslet av biskop Odd Hagen.
I 1978 feiret menigheten 100 år. Den hadde da 100 bekjennende medlemmer, og en metodistbefolkning på rundt 200 mennesker. Menigheten hadde da en forening kalt «Kirkeringen», en misjonsgruppe, et musikkor og en mindre sanggruppe. For barn og unge var det tilbud om søndagsskole, mini/midiklubb for barn, speider og en forening for «ungevoksne».